Moraltrekkene til imam Hussain – fred være med ham
Imam Hussain fulgte tradisjonene til sin bestefar, Allahs sendebud, og sin far, Imam Ali. Han ønsket å bygge opp et rettferdig system, der fattige, rike og alle mennesker ble behandlet på rettferdig måte. Han lærte menneskeheten at når man møter en fiende, må man også være gavmild og rettferdig. Nå skal det bli vist til beretninger som belyser hva slags gavmild person Imam Hussain, fred være med ham, var. Selvsagt mener jeg ikke at disse beretningene er gode nok til å gi et innblikk om Imamens – fred være med ham – virkelige gavmildhet, for den er utrolig og ubeskrivelig. Med håp og forventninger om glede, lykke og suksess for leserne, forlater vi de kunnskapsøkende leserne med beretninger som gir et kort innblikk om livet til Imam Hussain – fred være med ham
Ørkenarabernes møte med Imam Hussain – fred være med ham
Det fortelles at en ørkenaraber kom til Medina og spurte folk: ‘’Hvem er den mest gavmilde blant mennesker?’’
Mennesker fortalte ham at det var Imam Hussain, som var den mest gavmilde blant mennesker. Mannen dro til moskeen for å komme i kontakt med imam Hussain – fred være med ham. I moskeen fant han imamen be. Han sa fine dikt om imam Hussain. Imamen svarte tilbake på hans hilsen og sa: ‘’Kenbar, har vi penger i Hedjaz mer?’’ Kenbar sa: ‘’Ja, fire tusen dinarer.’’
Imamen sa: ‘’Bring dem til meg, for det har kommet en person som fortjener å få slike penger.’’
Kenbar brakte pengene til imamen, hvorpå imamen ga videre pengene til ørkenaraberen. Imamen uttrykket at han var flau. Han skulle ha gitt ørkenaraberen mer enn dette, men at han bare hadde disse pengene å tildele ham. Ørkenaraberen gråt, da han fikk med seg hvor gavmild imam Hussain var. Imamen sa til ham: ‘’Hvorfor gråter du? Kanskje du synes at det vi ga til deg var for lite?’’ Ørkenaraberen sa:
‘’Nei, jeg gråter ikke, fordi jeg synes at du har gitt meg for lite penger. Jeg gråter, fordi jeg tenker hvordan kan det skje at en slik gavmild person som deg vil dø?’’
Ørkenaraberen sa et dikt til ære for Imam Hussain på arabisk. Han sa:
‘’Rene er dere (Ahlulbayt). Hvor enn bønn forrettes, er deres navn omtalt. Dere er de høytstående. Dere har kunnskap om Boken og det som er åpenbart i Koranens surer. Den som ikke er alavi (stammer fra Imam Ali), han har ingenting å være stolt over fremfor andre mennesker.’’
Imam Hussain spiste med de fattige og inviterte dem til å spise den maten han spiste med sin familie
En gang passerte imam Hussain forbi fattige mennesker, som spiste mat. De sa: ‘’Kom og spis med oss.’’ Imamen kom ned fra sin hest, spiste med dem og sa: ‘’Allah elsker ikke de arrogante.’’ Deretter sa imamen: ‘’Da dere inviterte meg til å spise mat med dere, aksepterte jeg deres invitasjon. Nå innkaller jeg dere til måltid hos meg. Da får dere akseptere min invitasjon.’’ De sa: ‘’Ja, vi aksepterer din invitasjon.’’ Imamen tok dem med seg til sitt eget hjem og sa til Al-Rabab: ‘’Bring oss maten vi spiser,’’ og han delte med de fattige den maten han og hans familie spiste.
Dette belyser at imamen var en gavmild person. På den tiden imamen levde avstod konger og fremstående personligheter å dele sin mat med de fattige. Det var vanskelig for dem å spise et måltid med de fattige. Imamen var allikevel så pass gavmild at han spiste med de fattige og delte sitt eget måltid med de fattige. Han ga de fattige det han og hans familie spiste. Den maten han ga til sine barn, ga han også til de fattige.
Imamen frigjorde en slavinne for å ha gitt ham blomster som gave
Det fortelles at det var en slavinne, som kom til imamen, hilste på ham og ga ham blomster. Imamen, fred være med ham, sa til henne: ‘’Du er fri for Allahs åsyn.’’ Anas protesterte mot imamen og sa til ham: ‘’Hvordan kan du befri en slavinne, som har ingen spesiell posisjon, for å bare ha delt blomster med deg?’’
Imamen, fvmh, svarte ham: ‘’Allah har disiplinert oss på beste måte. Allah sa ‘’Hvis dere blir hilst med en hilsen, så svar tilbake på en bedre måte eller på en tilsvarende måte.’’ Koranen: 4:86. Den beste måten jeg kunne gjengjelde på hennes hilsen var å frigjøre henne. Derfor frigjorde jeg henne.’’
Imamen frigjorde en slave for å ha plukket opp en matbit
Det fortelles at imamen fant en matbit liggende på gulvet. Imamen sa til sin slave: ‘’Ta den opp og pass på den for meg.’’ Slaven spiste matbiten. Da imamen sa til slaven: ‘’Kan du gi meg matbiten nå?’’ Slaven sa:
‘’Jeg har spist matbiten, min mester.’’
Imamen sa til ham: ‘’Du er fri for Allahs, Den Opphøydes, åsyn.’’
Det var en person som protesterte mot imamen og sa: ‘’Setter du ham fri for en matbit, min mester?’’
Imamen sa: ‘’Ja, for jeg har hørt min bestefar Allahs sendebud – måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie – si: ‘’Den som finner en matbit på gulvet, tørker bort støvet fra den, vasker den og så spiser den, vil ikke denne matbiten kom ned i hans mage før Allah har befridd ham fra ilden. Jeg kan ikke tillate meg selv å holde som slave en mann som Allah har befridd fra ilden.’’
Imamens gavmildhet overfor beduinen
En beduin kom til Imam Hussain – fvmh – og spurte ham om noe. Deretter la han til: ‘’Jeg har hørt din bestefar Allahs sendebud si: ‘’Hvis dere spør om noe, så spør fire typer mennesker. Spør en hederlig araber, eller en gavmild mester, eller en som kan koranen utenat, eller en som har et strålende ansikt. Når det gjelder arabere, så er de blitt hedret med din bestefar. Når det gjelder gavmildhet, så er det deres vane og deres tradisjon å være gavmilde. Når det gjelder å kunne Koranen, så er koranen blitt åpenbart i deres eget hus og derfor kjenner dere best til den. Når det gjelder strålende utseende, så har jeg hørt Allahs sendebud si: ‘’Hvis dere ønsker å se på meg, så se på Hassan og Hussain – fred være med dem.’’ Imam Hussain sa til ham: ‘’Hva ønsker du?’’ Beduinen skrev ned sitt 
ønske. Imam Hussain, fred være med ham, sa: ‘’Jeg hørte min far Ali si: ‘’Enhver mann vil dømmes etter sin kompetanse.’’ Jeg hørte min bestefar Allahs sendebud si: ‘’Vis godhet mot en person etter hvor mye han forstår.’’ Jeg vil nå spørre deg om tre moraltrekk. Hvis du avga et riktig svar om et av moraltrekkene, vil du få en tredjedel av min formue. Hvis du avga to riktige svar om de tre av moraltrekkene, vil du få en halvdel av min formue. Hvis du ga avga tre riktige svar, vil du få alt det jeg har. Jeg har pengepose som jeg synes du er verdt å tildeles.’’
Beduinen sa: ‘’Spør om det du vil. Hvis jeg kan svare, vil jeg svare, og hvis jeg ikke kan svare, vil jeg gjerne bli opplyst av deg. Du tilhører kunnskapens og ærens folk. Det er ingen styrke og makt hos andre enn Allah, den opphøyde, den mektige.’’
Imamen, fvmh, spurte beduinen: Hva er de beste handlingene man kan gjøre?
Beduinen svarte: Å tro på Allah og å bekjenne seg til Profetens budskap.
Imamen, fvmh, spurte: Hvordan kan et menneske oppnå frelse?
Beduinen sa: Ved å ha tillit til Allah.
Imamen sa: Hva gjør et menneske fremgangsrikt?
Beduinen sa: Kunnskap og gavmildhet.
Imamen sa: Hvis han ikke kunne oppnå kunnskap og gavmildhet, hva vil gjøre et menneske fremgangsrikt?
Beduinen sa: Penger og gavmildhet.
Imamen sa: Hvis han ikke kunne være gavmild og gi bort penger, hva vil gjøre et menneske fremgangsrikt?
Beduinen sa: Fattigdom og tålmodighet.
Imamen spurte beduinen: Hva om han ikke kunne være tålmodig, hvordan kan han være fremgangsrik?
Beduinen sa: Da får han forvente seg lyn fra himmelen som brenner ham ned.
Imam Hussain (fvmh) lo og ga beduinen en pose med penger fylt med 1000 dinarer. Han ga ham sin personlige ring med gull som var verdt 200 dirhemer. Deretter sa han til beduinen: Kjære ørkenaraber, gi gullet til de som skylder deg penger og selg bort ringen for å forsørge deg selv.’’ Ørkenaraberen tok mot gavene til imamen og sa: ‘’Allah vet best hvem Han skal utvelge for å formidle Hans budskap.’’
Imamen ga sine fiender vann å drikke
Imamen var så pass gavmild. Da han så Al-Hur og hans hær, utrustet med sverd, som hadde stoppet ham, omringet ham og satt hindringer for hans videre reise tørste, trøtte og slitne sa han til sine følgesvenner: ‘’Gi dem vann å drikke.’’ Imamen beordret at også fiendenes hester skulle bli vannet. Fiendene og hestene deres fikk for seks ganger poser med vann for å drikke. Imamen gjorde dette mot fiendene, som forberedte seg til å bekjempe ham, å omringe ham, å drepe ham og å hogge av hans hode. Disse fiendene ansett imamen for å være en avvikende person, som fortjente døden, men en slik oppfatning forhindret ikke imamen fra å møte dem med respekt, kjærlighet og godhet. Til og med hestene som senere ville tråkke på imamens rene kropp med sine hæler, beordret han skulle bli vannet. Så pass gavmild var imam Hussain, fred være med ham, at han respekterte følelsene til disse menneskene og deres ønsker. Han ga dem rett til å forrette bønnen for seg selv, om de betraktet ham som en avvikende person, som det ikke var verdt å be bak.